Brukerhistorier

Ingrid Wulvik (31)

Har redusert sin biologiske alder med 11 år og har oppnådd en bedre livskvalitet for seg og sin familie.

Les mer

12 om trening som medisin

12 brukere av trening som medisin forteller om hvordan det oppleves å redusere sin biologiske alder.

Se video

Margareth Berg Vårvik (48)

Trente seg tilbake i jobb etter 15 år som arbeidsufør.

Les mer

Ingrid Wulvik (31) benytter seg av trening som medisin

For meg betyr dette alt

Det sier barnehagelærer og tobarnsmor Ingrid Wulvik (31). I 2015 ble hun innlagt på sykehus med store smerter. Etter en lengre utredning fikk hun diagnosen revmatoid artritt, som på folkemunne blir kalt leddgikt.

- I en alder av 29 år følte jeg brått at livet ble snudd på hodet. Jeg så for meg at kroppen ble krokete og første tanke var hvordan jeg skulle klare å fungere i hverdagen som mamma og i jobb.

Vanskelig og uklart

På sykehuset fikk jeg beskjed om at trening var bra. Jeg spurte hvordan jeg skulle trene, men fikk vage svar om at det måtte jeg finne ut av selv. Jeg fikk henvisning til fysioterapeut, men der var det også uklart. Så jeg viste frem et treningsprogram jeg hadde jobbet med fra før og lurte på om jeg kunne følge dette. Og det kunne jeg, så jeg satte i gang med dette programmet. Problemet var at jeg ikke opplevde fremgang. Snarere tvert imot. Enkelte dager følte jeg meg veldig dårlig. Etter hvert gikk det ut over psyken. Jeg gikk med konstant dårlig samvittighet for å ikke strekke til som mor og arbeidstaker. NAV var heller ikke til mye hjelp. Det var opp til meg selv å avgjøre om jeg skulle være sykmeldt eller få behandling. Siden behandlingen fungerte dårlig og at jeg åpenbart ikke kom til å bli bedre av å bare være hjemme så var dette to dårlige alternativer for meg, sier hun.

Vendepunktet

Etter en stund kom jeg i kontakt med ei venninne av min mor: Randi Solberg Lie. Hun var med på et treningsprosjekt med Myworkout hvor de brukte en treningsapp i bemannet fellestrening. Jeg var heldig og fikk bli med på den neste treningsgruppen som var samme opplegget men uten bemannet fellestrening. Jeg møtte til VO2max- test i forkant av prosjektet og fant ut at formen var skikkelig dårlig. Jeg hadde en biologisk alder på 44 år. Da skjedde det noe med meg. Jeg kjente at jeg ble gira. Jeg ville forbedre formen.

- Så jeg begynte å trene med appen ”Myworkout GO” to ganger i ukenpå egenhånd, sier hun.

Tydelig fremgang

Jeg merket bedring allerede etter to uker. Jeg ble meg selv mer og mer og appen viste en lavere og lavere biologisk alder etter hvert som ukene gikk og formen ble bedre. Energien kom tilbake. Jeg strakk til mer i hjemmet og klarte mer på jobben. Så jeg gikk like greit opp til 100% arbeid før det hadde gått 10 uker. Og det var så deilig! Jeg gikk fra å være en økonomisk belastning til å bli en ressurs. Det betyr mye for min egen selvfølelse. Og så slapp jeg flere skjemaer å fylle ut i NAV, som kan tappe enhver for energi.

Som en del av prosjektet tok jeg en ny VO2max- test etter 10 uker. Den viste 33 år i biologisk alder. Jeg ble altså 11 år yngre på 10 uker. Det merkes, sier hun.

Bedret livskvalitet for hele familien

For meg betyr dette alt. Jeg føler meg ikke syk. Jeg føler meg som meg selv igjen. Jeg strekker til i hverdagen. Vi som familie kan planlegge ting langt fram i tid, fordi formen min er veldig stabil nå. Jeg fungerer godt på jobb og kan ta på meg arbeidsoppgaver og vet at jeg klarer å gjennomføre dem. Jeg kan fordype meg i det jeg elsker med jobben min og bruke energi på det. Tidligere var jeg mye sengeliggende, og det tar krefter fra de rundt meg. Nå er jeg 100 prosent mamma og samboer. En samboer som gir av seg selv og ikke tar energi fra andre.

Dette har helt klart bedret min livskvalitet, men jeg og min samboer mener dette også har bedret livskvaliteten til oss som familie, sier hun.

Jeg trente med appen to ganger i uken. Jeg startet med å gå i motbakke. Formen ble mye bedre, og etter hvert klarte jeg å jogge. Jeg har blitt hele 11 år yngre på 10 uker. Jeg blir motivert av at det fungerer, sier Ingrid.

12 om trening som medisin

12 brukere av trening som medisin forteller om hvordan det oppleves å redusere sin biologiske alder.

Margareth Berg Vårvik (48) trente seg tilbake i jobb

Margareth var vært 100% arbeidsufør siden 2001, og døden nær på grunn av den revmatiske sykdommen Lupus. Nå er hun tilbake på jobb takket være trening.

– Trening er min viktigste medisin. Det sier sykepleieren Margareth Berg Vårvik (48). Hun har vært aktiv gjennom hele livet, og går turer helst hver dag om kroppen tillater det.

Da Margareth var 30 år ble hun diagnostisert med Lupus (SLE) og artrose (leddsykdom). Lupus er en revmatisk bindevevssykdom som kan gi utslag på forskjellige måter, derfor er det også vanskelig å diagnostisere.

- Da jeg var 23 fikk jeg massive blodpropper i lungene. I den ene lungen hadde jeg fem propper. Sykehuset ringte foreldrene mine og ba dem skynde seg til sykehuset om de ønsket å ta farvel.

Tilbake til livet

Mot alle odds overlevde Margrethe, og hun er overbevist om årsaken er hennes aktive livsstil.

– Å være i bevegelse er livet, konstaterer hun.

Margareth var én av deltakerne i prosjektet «trening som medisin» som ble kjørt i Trondheim. Prosjektet kartlegger effekten trening har på enkelte revmatiske sykdommer, deriblant Lupus. Målet var å lage en diagnosespesifikk trenings-app for revmatisme og muskel- og skjelettlidelser. Appen skal instruere, motivere og måle effekten direkte til brukeren, uavhengig av tilgang til treningsutstyr, fysisk form eller hvor man bor i landet.

Før prosjektet og treningen startet hadde Margareth vært 100% arbeidsufør i 15 år. Men, allerede i starten av prosjektet skjedde det endringer.

– Alt snudde etter allerede første dag når vi fikk testet vårt fysiske utgangspunkt. Den treningen vi skulle drive med ga meg selvtillit og fikk meg til å tenke mer positivt over min egen situasjon. Det gjorde meg lykkelig!, sier hun.

– Så jeg ringte St Olavs Hospital med en gang, den tidligere arbeidsgiveren min, og lurte på om de trengte tilkallingsvakt, og det gjorde de. Og siden da har jeg jobbet vakter der.

Dette skiller seg ut

Margareth har deltatt i prosjektet gjennom Norsk Revmatikerforbund og er snart i mål med de ti første ukene av prosjektet. To ganger i uken har hun trent styrke og utholdenhet, og har blitt fulgt opp tett av fagpersonale.

– Treningen vi driver med er artig og inspirerende, og det har fått meg til å innse at jeg klarer mer enn jeg har trodd var mulig, sier hun.

Margareth har fått mange forskjellige treningsprogram av leger og fysioterapeuter gjennom livet. Men hun følte ikke at det hjalp på smertene.

– Men treningen vi driver med i dette prosjektet skiller seg ut. Hadde jeg ikke vært med på dette prosjektet, hadde jeg ikke vært i jobb igjen, avslutter